Det underlige stoffet

(Resirkulert fra den gamle siden)

Når noen sier løsemiddel, så tenker vi straks på farlige, sterktluktende, etsende eller brannfarlige stoffer som må oppbevares under lås og lukke og med barnesikker kork. Men det løsemiddelet vi bruker aller mest er er et av de vanligste stoffene på jorda, vann. Vann er det stoffet som løser de aller fleste stoffer. Det er det stoffet vi bruker når vi vasker oss, når vi vasker klærne våre, husene våre, ja stort sett det meste vi vil ha rent. Vi tilsetter kanskje litt såpe for å gjøre det mer effektivt, men det er vannet som gjør jobben. Vann er i det hele tatt et underlig stoff. Det har høyest egenvekt ved +4 grader, altså før det fryser og blir fast stoff. Jeg kjenner ikke til noen andre stoff som har den egenskapen. Nettopp dette er det som gjør at is flyter oppå vannet. Når isen flyter danner den et lokk på overflaten som hindrer både fordampning og videre avkjøling. Hvis vannet ikke hadde hatt denne egenskapen ville vann og innsjøer ha frosset fra bunnen og opp, med de konsekvenser dette ville hatt for fisk og livet ellers i vannet. På sommeren, når det holder temperaturer over 4 grader, så oppfører det seg som alle andre væsker; det kaldeste vannet er nederst og det varmeste øverst i vannsøylen. Vinterstid er det motsatt, da legger det varme vannet seg underst og det kalde legger seg som et lokk over og hindrer varmetransporten mot overflaten. Hver vår og høst kommer det et tidspunkt da hele vannsøylen har samme temperatur, +4 °C. Da skjer det en sammenblanding av alt vannet. Næringsrikt bunnvann stiger opp og oksygenrikt overflatevann strømmer ned, begge deler til glede for livet som lever i vannet. Dette skjer også i havet og en får da oppblomstring av både alger og de dyrene som spiser algene og de dyrene som spiser de dyrene som spiser alger og de dyrene….og så videre. Vann fordamper. Fra null grader og oppover til hundre fordamper det. Ved hundre grader går fordampningen så fort at det koker. Under null grader – ja det fordamper fa også, men det går direkte over fra fast stoff til damp, og da kaller vi det for sublimering. Det er dette fenomenet som gjør at gammel snø blir grovkornet og løs. Vann kan også gå direkte fra damp til is. Det danner seg rim. Det skjer også høyt oppe i luften, i skyene. Så høyt oppe er det kaldt, under frysepunktet. På et lite støvfnugg, sotpartikkel eller kanskje et pollenkorn begynner det å danne seg en snøkrystall. Molekyl etter molekyl hekter seg på og danner en løs, sekskantet struktur. Etterhvert vokser denne snøkrystallen så stor at den begynner å falle ut av skyen. Hvis det er vinter og kaldt så faller den helt ned til bakken. Hvis det er varmere vil den tine og bli til en regdråpe før den når bakken. Alle regdråper har begynt sitt liv som snøkrystall. Hvis regndråpene treffer på kraftige oppvinder kan de igjen bli blåst oppover til de fryser. Men når de nå faller ned igjen er det som hagl. De kan blåses opp igjen flere ganger, og for hver gang vokser de litt og blir større og hardere.</p>\r\n<p>Oppe i skyene finnes vannet både i fast form som is og snøkrystaller, i flytende form som regndråper og i dampform. På den snødekte bakken er det likedan. Det finnes dråper, krystaller og damp. Mer damp og dråper jo høyere temperatren er. Den åpne strukturen i snøkornene blir borte ved at vannmolekyler sublimerer – går direkte over til damp. De kondenseres igjen på andre snøkorn, men nå blir strukturen fastere og mer lik is. Gamle snøkrystaller får en avrundet skålform og henger ikke lenger så godt fast i hverandre. Snøen blir grovkornet og løsere. Slike krystaller nede i snølaget danner et glidesjikt, et «kulelager» for snøskred.

Når vi snakker om klimagasser, så snakker vi ofte om karbondioksyd. Men vandamp er likevel den gassen som har størst betydning for klimaet. I det hele tatt er det fordampning og kondensering av vanndamp som er drivmotoren for alt som finnes av vær på jordkloden. Når vi likevel ikke snakker om vanndamp i denne forbindelsen, så har det vel sammenheng med at vanndamp kan vi ikke gjøre noe med. Det kan vi til en viss grad gjøre med karbondioksyd. Iallfall liker vi nå å tro det. Vi kan slutte å brenne fossil karbon og derved stoppe tilførselen til atmosfæren. Men om en vulkan på Island eller Hawaii eller en annen plass finner på å spytte ut noen tusen tonn karbondioksyd eller aske eller andre ting som påvirker klimaet, så er det fint lite vi kan gjøre med den saken. Men likevel er de menneskeskapte utslippene problematiske. Vi slipper tilbake til atmosfæren alt det karbonet som har blitt sedimentert på havbunnene i millioner av år.

Vi snakker ofte om rent vann. Men vann er aldri helt rent. Som det potente løsemidlet det er, begynner det allerede på tur nedover som regndråpe å løse opp stoffer som det tar med seg. Når vi sier rent vann kan vi mene flere ting. Det kan bety at vannet ikke innholder bakterier. Det er sjelden at vann ikke inneholder organismer. En mer praktisk betydning av uttrykket rent vann er at det ikke innholder helseskadelige bakterier. En måte å rense vannet for bakterier er å koke det. Hvis vannverkene ikke klarer å levere rent vann til abonnentene så kan det gis pålegg om å koke vannet. Destillert vann er rent både i kjemisk og i bakteriologisk forstand. Det vil si, det begynner straks å ta opp oksygen, nitrogen, kabonioksyd og andre gasser fra atmosfæren. Det løser også opp molekyler fra karet det oppevares i. Som oftest er vann fra springen rent nok til de fleste formål. Hvis en skal etterfylle væske på blybatteri, så er det viktig at vannet ikke inneholder ioner som kan skade elektrolytten og i verste fall ødelegge batteriet. I våre områder bruker vi for det meste overflatevann som inneholder lite ioner. Imidlertid kan det finnes ioner fra jern og kobberrør. Derfor bør en benytte destillert vann eller sile det gjennom et ionebyttefilter som fjerner skadelige ioner. Vær oppmerksom på at batterivann som kjøpes på bensinstasjoner ikke er destillert. Det er filtrert gjennom et ionebyttefilter og egner seg til å etterfylle blybatteri, men ikke noe annnet. Rent vann må defineres etter hva det skal brukes til. Men i de aller fleste tilfeller kan en tappe tilstrekkelig rent vann rett ut av kranen.

Vel, dette var en ny liten fortelling i vannserien. Mer kommer etterhvert, så sjekk innom av og til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.