Vi liker å skryte av den norske, kristne kulturarven. Den prisverdig, verd å verne om, og holde i hevd. Men hva er den kristne kulturarven. Joda, den er basert på kristen humanisme, toleranse, og kristen tro. Humanisme og toleranse stammer fra skriftene i bibelen.
Men hva er egentlig bibelen. Den består av det gamle og det nye testamente. Det gamle testamente er i all hovedsak utvalgte skrifter fra jødenes Tanakh.
Disse skriftene var på hebraisk og armeisk. Mellom år 200 og 100 fvt. ble de oversatt til gresk i Alexandra i Egypt. Det resulterte i et dokument som kalles septuaginta. Navnet stammer fra den latinske setningen «Vetus Testamentum ex versione Septuaginta Interpretum » (Det gamle testamentes versjon fra de sytti oversettelse), vanligvis forkortet til bare septuaginta – 70 eller skrevet med romertall LXX. Oversetterne var jødiske skriftlærde bosatt i Egypt
Egypt var da styrt av Ptolemy II Philadelphus (Søskenelskeren – forøvrig et ikke helt ukjent fenomen blant de egyptiske faraoene). Han var sønn av Ptolemy I, Makedoner, venn av Alexander den store og general i hæren hans. Han var veldig opptatt av å opphøye og spre gresk kultur. Bibeloversettelsen var vel for å innlemme skriftene i biblioteket i Alexandria.
Denne bibelversjonen, med visse modifikasjoner, brukes fremdeles i den ortodokse kirken. Dagens lærde jøder avviser denne versjonen fordi den på noen punkter avviker fra den originale jødiske teksten.
Men den neste oversettelsen av det gamle testamentet skjedde på 380-tallet evt. og var bestilt av pave Damasus. Oversettelsen ble utført av Jerome, senere st.Jerome. Hans egentlige navn var Eusebius Sophronius Hieronymus fra Stridon, en by vi ikke helt vet hvor var. Jerome oversatte direkte fra den jødiske versjonen av skriftene, framfor å bruke den greske oversettelsen, Septuaginta, noe som ellers var vanlig. Han inkluderte i sin versjon også bøker fra det nye testamentet, selv om de i hovedsak var skrevet på latin eller gresk. Hans versjon ble hvert den vanligst brukte bibelversjonen, versio vulgata, forkortet til vulgata eller vulgate.
Bibelen har flere ganger blitt oversatt til engelsk. På 1500-tallet fantes det hele to offisielle oversettelser brukt i den engelske kirken. Imidlertid var ikke alle helt fornøyd med disse oversettelsene. Kong Jakob I (James) av England satte ned en komité som skulle lage en ny versjon. Det var flere problemer med tidligere oversettelser. Den nye oversettelsen skulle unngå fotnoter, den skulle være tilpasset klerikiet i den engelske kirke, det gamle testamentet skulle oppdateres i henhold til mer moderne Tanakh (jødiske bibel).
Siden har det jo stadig dukket opp oversettelser og moderniseringer av bibelen. Både for å gjøre den tilgjengelig i flere land og på flere språk, men også for gjøre mer lettleselig. Og ikke minst for å tone ned de deler som er vanskelig å fordøye i moderne samfunn.
Er Bibelen jødisk? Nei, definitivt ikke. Jødene har sin egen religion og sine egne skrifter. Kristendommen kan vel sies å ha en av sine røtter i jødedommen, men den er en sammensatt religion med flere røtter. Den dreier seg om Jesus fra Nazareth, hans fødsel, liv og død. Det fins ingen dokumentasjon om at han virkelig har levd utenom det som fins i bibelen. Romerne, som jo ellers hadde kontroll på det meste, har ikke nevnt ham. Likevel regner de fleste religionshistorikere med at han virkelig har levd. Det er heller ikke så usannsynlig da det på den tiden ikke var uvanlig med omreisende predikanter, gjerne kritisk til fariseernes lære og praksis, og ikke minst kritisk til romersk kolonialisme. Det som er skrevet om Jesus fins i de fire evangelistene og i apostlenes gjerninger. De tidligste manuskriptene er datert til omkring år 70. Det hevdes at de kan ha en felles kilde, men det er ikke funnet beviser for dette. De forskjellige evangelistene har noe divergerende fokus. Markus legger vekt på Jesus som frelser og som mellommann mellom mennesker og gud. Matteus legger vekt på at Jesus og alle hans gjerninger skjer som oppfyllelse på gamle spådommer ( noe som i beste fall er en misforståelse, men helst er for å tjene et politisk poeng). Johannes legger vekt på at Jesus er Gud, at alt Jesus sier er guds ord. Lukas presenterer Jesus som den som hjelper de som trenger det, som en venn av de utstøtte og syke.
Romerne og kristendommen. Romerne forfulgte de kristne. Ikke fordi de introduserte en ny gud. Det brydde romerne seg lite om. De hadde såpass mange fra før av, så en til hadde ingen betydning. Det som plaget romerne var at de kristne hevdet at deres gud var den eneste. De fornektet hele den romerske gudeverden (og den greske med). De kristne ble tillagt skyld for alt galt fordi de nektet å ofre til gudene. Men likevel fikk kristendommen et visst fotfeste i Romerriket. Helt til keiser Konstantin den store trengte et verktøy til å konsolidere makten sin. Han omfavnet kristendommen og brukte den som redskap for å kontrollere riket sitt. Siden har alle herskere og monarker brukt religionen til å legitimere sin makt. Også her i Norge, slik som det er aktuelt nå, om enn noe neddempet. Kongen skal ikke salves, men skal likevel velsignes i kirken.
En av kristendommens røtter ligger altså hos jødene. Hvor er de andre? Mesopotmia er en god kandidat til en solid rotstokk. Syndeflodsmytene synes å stamme herfra, ikke utenkelig med de store elvene som renner gjennom et flatt landskap. Gudene plages av all den støy menneskene lager og Enlil, sjefsguden, bestemmer seg for å utrydde menneskeheten i en flom. Bibelens historie om syndefloden og de mesopotamiske mytene er veldig like. Også andre elementer fra Gilgamesheposet har paralleller i det gamle testamentet. En kan også føle en viss innflytelse fra Egypt, særlig når det gleder fascinasjonen for de døde, oppstandelse og vekting av hjertet – godt mot vondt. Når det gjelder den kristne humanismen, så stammer den iallfall ikke fra de krigerske og kranglevorne levanterne. Da er vel heller det gamle Grekeland en bedre kandidat. Men også Romerne. Til tross for at romerne var krigere og erobrere, så hadde de lover og et regulert samfunn. Noe påvirkning, om enn senere, kan en vel tillegge vesten: Danmark, England og Europa forøvrig.
Problemet med kristendommen i dag. I stor grad kan en vel si at alle religioner er problematiske. Sterke krefter lobbyerer for at religøse skal hensyntas i landenes lovgiving. Jeg orker nesten ikke nevne de landene som helt eller delvis følger sharia-lover. Men også i vestlige land som ellers regner seg for å ha en sekulær lovgivning, henger det igjen. Også i Norge. Vi har religionsfrihet i Norge. Nesten! Grunnlovens § 4 sier at «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.» Kongen har altså ikke den friheten som andre nordmenn har. Videre sier § 2 at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. . .» Altså er vi ikke helt frakoblet religion. Også drift av religionen belastes samfunnet istedenfor de troende selv. Omtrent en tredjedel av kirkens budsjett dekkes over statsbudsjettet. Resten dekkes av kommunene. De må nevnes at noe av dette går til å dekke drift og vedlikehold av gravplasser, noe som er til nytte for hele befolkningen. Kirkebygg, prester og andre er derimot forbeholdt de troende – i prinsippet. Også andre religiøse organisasjoner eller livssynsorganisasjoner får støtte fra staten beregnet forholdsvis etter medlemstall i sammenligning med kirken. Der både innmeldte og uinnmeldte er medlemmer. En religion som ikke er stønadsberettiget er pastafarianismen. Troen på det flygende spaghettimonster. Det er egentlig litt synd for i motsetning til de vanlige religionene som befatter seg med frelse (og makt) til de utvalgte og fortapelse for alle andre, så er pastafarianismen basert på humor, noe som er mye bedre. Det kan nevnes at pastefarianismen er godkjent som religion i Nederland og på New Zealand.
Kirkebygg er en stor utgiftskilde for kommunene. Bare her i lille Sørreisa er det tre kirkebygg, Tømmervik kirke, Straumen kapell og Skøelv kapell. Tilsammen 620 sitteplasser til en befolkning på omtrent 3500 der, iflg. statistisk sentralbyrå 2200 årlig besøker kirken på søn- og helligdager. Det gir et gjennomsnitt på 43 personer pr kirkedag hvis en bare tar søndagene og glemmer de andre helligdagene. Hvis en så tar i betraktning at noen høytidsdager er ganske populære, så må en trygt kunne anta at det på de fleste dagene er det ganske tynt befolket på kirkebenkene. Det er heller ikke så lett å bli kvitt kirkebygg. Straks det blir snakk om å legge ned en kirke eller et kapell reiser det seg et ramaskrik. Frivillige hiver seg til å pusser opp bygget og hisser opp stemningen. Ingen, hverken administratorer eller politikere tør yppe seg og nedleggingstankene fordamper som dugg for solen. Så, når dugnadsorgien er over og hverdagen senker seg over de tomme benkene overlates ansvaret til fellesskapet som kanskje kunne brukt knappe resurser bedre.
Så, er nå den kristne arven så prisverdig. Nei, vil jeg påstå. Humanisme er ikke noe kristendommen har monopol på. Snarere tvert imot. Jeg vil dog ikke påstå at bibelen er kjemisk fri for humanisme, men en må bruke lupe for å finne den, og så må man også ha skylapper for å unngå å lese de versene som er ganske så inhumane. Når man må ha en nøye utvelgelse av hvilke vers i bibelen som er verd å følge, hvilken verdi har det da å lese bibelen i det hele tatt. Men det er mange kristne som har gjort mye godt! Ja, det er det. Men det er også kristne som har gjort grusomme, umenneskelige ting. Så er det også mange som ikke er kristne, som har gjort mye godt. Og noen som har gjort grusomme ting. Faktisk er det slik at religionstilhørighet har lite å si. Alle har et potensiale for begge deler. En kan ikke si en eneste god ting som en ikkekristen ikke kan gjøre. Likeens kan en ikke si en eneste grusom ting som en kristen ikke kan gjøre. Det er bare litt lettere å være grusom eller ufølsom når det gjelder de andre, Hedningene, ateistene, muhammedanerne, sikhene … Dette viker selvfølgelig begge veier – for alle religioner.
Vi må slutte å tenke at religiøse personer er bedre, er rettferdigere enn andre. De er ikke det. En som setter dogmer over fornuft og fakta kan ikke stoles på. Hvis en leser historien så finner en mange eksempler på dette. Man trenger ikke engang lese historien. Det er bare å se hvordan verden er i dag.
Jeg er klar over at mange kanskje ønsker å kommentere. Dessverre er det alt for mange som ønsker å misbruke siden min til upassende reklame. Derfor har jeg slått av muligheten for å sende inn kommentarer. De som ønsker kan kommentere på facebooksiden min. https;//facebook.com/gammelbjornen En annen mulighet er å sende meg en epost, så kan jeg poste den her på siden. Forutsetningen er imidlertid et aktverdig språkbruk og avholdenhet fra trusler og slikt. Meninger er velkomne. Send en epost