Et merkelig vårfenomen

HusrensNår solen begynner å få skikkelig tak og temperaturen stiger litt over frysepunktet er det et merkelig fenomen som gjentar seg hvert år. Det påvirker i særdeleshet den feminine halvpart av befolkningen og arter seg som en rastløshet og trang til å søle med vann. Det starter med å skvette vann og kjemikalier oppetter vegger og vinduer for deretter å gå løs med tekstilbiter og gnikke frenetisk. Denne tilstanden kan vare i flere dager og går tilslutt over når de flest rom i huset har fått gjennomgå. I denne fasen er det fordelaktig å prøve å holde seg mest mulig unna. Dersom en kommer til å stå i veien kan det resultere i harde ord og momentane livskriser. Å prøve å delta i disse aktivitetene gir sjelden positivt resultat. Da blir en helst karakterisert som slurvete, unøyaktig og en svinepels som helst ikke skulle være i trehus i det hele tatt.

Merkelig nok er det mye verre å være årsak til oppattarbeid enn å ikke gjøre noe i det hele tatt. Gjenstående flekker og innbilte helligdager blir ikke ansett med nåde. De forfølges av fresende, ganske så rødglødende tuebesvingere som påkaller alle slags straffeforfølgelser for slurvslarven (som duknakket lurer set ut døren og søker tilflukt ute i vedsjåen).  Denne fasen følges av en mellomfase som er karakterisert av rastløs gange over stuegulvet, kikking ut av vinduene, vansker med å sitte stille og ustabilt humør. Den siste fasen ser ut til å utløses av lufttemperaturen. Den inntrer gjerne på en gråværsdag når temperaturen overstiger 5 grader og mens det ennå er snø på bakken. Da inntrer det en sykelig, tvangsmessig og ustoppelig trang til å rydde i uthus og garasjer. Den ledsages av totalt mangel av respekt for andres eiendeler som har vært tatt vare på i årevis og vært høyt skattet av eieren. Det foregår ofte slik at den angrepne person kaster en av sine egne ting, noe søppel som har vært tatt vare på kun for å tjene til dette formålet. Så blir det forlangt at den andre parten kaster en av sine høyt skattede eiendeler. Dersom en prøver seg på å ofre en liten ting blir det forlangt at det skal kastes flere ting, slik at volumet tilsvarer minst volumet av det den angrepne har kastet. Og slik fortsetter det. Diskusjoner og forhandlinger med den angrepne er som regel nytteløst. Det eneste en kan oppnå med det er å hale ut tiden litt. Det mest effektive er å prøve å berge unna de gjenstandene som er mest verdifulle. En annen teknikk som av og til virker er å legge gjenstandene i bilen og kjøre avgårde med dem. Så kan en lure dem ubemerket på plass igjen senere. Det er alltids en fare for å bli avslørt, men en kan prøve seg med unnskyldninger som at søppelcontaineren var full, grovavfallsplassen var stengt og en måtte rydde bilen for å transportere noe annet. En bør ikke bruke samme unnskyldning flere ganger etter hverandre. Tilstanden kan vare helt til den siste snøen tiner bort og det blir mulig å grave i jorden runt huset. Da kommer en fredeligere tid ettersom energien blir fokusert på forskjellige plantevekster og deres ve og vel. Så kan en nyte sommeren og prøve å erstatte de grusomme tapene med nye skatter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.