I den siste tiden har det vært mye støy og ramaskrik omkring flagget og hvorvidt det skulle være tillatt å bruke andre lands nasjonalflagg i 17. maitoget. Flagget er selve symbolet på vår identitet, og at det er sterke følelser i forbindelse med det, det er forståelig. Men det de sier, er at vi skal kneble disse som også ønsker å vise sin identitet. De skal ikke få lov å bære det flagget de vil.
Det finnes land i verden der ytringfriheten ikke står høyt i kurs. Der nyhetene er sensurerte, der en ikke fritt kan skrive sine meninger på trykk og på for eksempel facebook eller i en blogg. I Norge, derimot, setter vi ytringfriheten høyt. Ytringfriheten er en grunnlovsfestet institusjon og er vel som en menneskerett å regne. Noen ganger blir den misbrukt, det er sant. Jeg tenker spesielt på media som noen ganger begår allslags usmakeligheter og rene overgrep i ytringfrihetens navn.
Men disse få, de som skriker høyt og er veldig indignerte og vil nekte andre å tilkjennegi sin identitet, det de gjør, er å kaste vrak på grunnlov, tradisjon og flagget selv. Det som Norge kjempet så lenge for å få. De er rett og slett ikke verdige til å bære det norske flagget. Ikke at de skal nektes å bære det. For all del, også disse må være retten til frimodige ytringer tildel. Men vi skal jo slettes ikke høre på dem, og heller ikke la dem få sin vilje. Vi skal derimot invitere og ta imot alle som vil feire nasjonaldagen ved å gå i tog. At de er med på å feire er jo også i seg selv en ytring om at de setter pris på Norge og det Norge kan tilby. Hvis de i tillegg vil understreke sin identitet ved å bære et annet flagg også, så gjør det sannelig ikke det norske flagg mindre, tvertimot.
Det har også vært reist spørsmål om flagget burde revideres. Det er jo et korsflagg og da staten og kirken ikke lenger er en enhet, så passer det seg kanskje ikke med et kristent korssymbol i flagget. Det har sogar vært laget et forslag til nytt flagg, kanskje ikke helt på alvor, men likevel.
Men la oss nå se på flagget vårt, hvor kommer det fra?
Det ble tegnet av stortingsmannen Frederik Meltzer i 1826. Han tok utgangspunkt i Dannebrog, det danske flagget, og så la han inn en blå stripe fra Sverige. Vi hadde jo vært i union med Danmark, og var nå i union med Sverige. Forslaget hans ble vedtatt av stortinget, men kongen nektet å sanksjonere det. Først i 1921 ble det vedtatt som lov. Men det skulle bare brukes i nordlige farvann. Først i 1838 ble det tillatt brukt over hele verden. Men orlogsflagget skulle fremdeles være unionsflagget, som var et svensk flagg med norske farver i øvre, venstre hjørne. I 1844 
det innført flagg som likestilte Sverige og Norge. Der brukte hvert land sine respektive flagg, men med et unionsmerke i øvre, venstre hjørne. Unionsmerket ble kalt sildesalaten og det ble man ikke helt kvitt før ved unionsoppløsningen 
1905. Fra da er det et rent norsk flagg som gjelder.
Det er altså Dannebrog som ligger i bunnen, og det er derfra korset stammer. Dannebrog, som egentlig betyr rødfarvet klede, kom dalende ned fra himmelen under et korstog til det hedenske Estland med det formål å kristne landet. Sålenge biskop Andreas Sunesen holdt armene mot himmelen skulle danene seire, fortelles det. Under slaget ved Lyndanis strakte han armene mot himmelen og da dalte flagget ned fra himmelen.
Men nå er det så at de gamle prelater var notoriske løgnhalser og dertil var de tyvaktige. For historien er stjålet fra bibelen, en plass i 2. mosebok. Det ville helt klart forherlige både biskopen og kongen om det fantes paralleller i bibelen. Problemet er bare at flagget fantes lenge før, allerede i 1066 der det er avbildet på Bayeuxgobelinen.
For det er egentlig eldgammelt. Korset er slettes ikke et kristent kors, det er et livskors, et solkors. Vi kjenner det igjen fra helleristninger og det var en var en variant av solkorset nazistene brukte som symbol. Det finnes også som innvielsesymbol i kirker, ofte på kirkedører. Rettnok har flagget fått en usymmetrisk form som følge av den kristne påvirkning, men man kan ikke påstå at det er et rent kristent symbol.
Man kan derfor ikke tillegge korsformen noen spesiell betydning, hverken i Dannebrog eller i de andre nordiske korsflaggene som har arvet form fra dette. Kristendommen har ikke noen særrett til korsformen, den er, som så mye annet, stjålet fra en felles oldtidsarv. At flagget har fått en rektangulær form istedet for den opprinnelige kvadratiske får vi nå heller betrakte som en avspeiling av flaggets- og landets historie.
Sålenge vi er bevisst på symbolikken, så er vel flagget godt som det er. Man kan selvfølgelig legge inn flere elementer som symboliserer historiske hendelser eller elementer, men dette kan nok sitte langt inne hos størstedelen av landets befolkning. Bildet av flagget, slik det er, har nok brent seg grundig fast i netthinnene våre.
En annen ting er tekstene til nasjonalsangene våre. Der kunne det vært på sin plass med en liten revisjon. Kanskje ikke fjerne noen, men heller ha noen i tillegg med ikkereligiøse tekster. Men det blir nå en annen historie som jeg overlater til skaldene som driver med denslags.
Kilder
http://out.markussen-net.dk/filer/host/Dannebrog_et_alternativ.pdf
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_flagg
http://www.verasir.dk/show.php?file=chap28-3.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Kors
http://no.wikipedia.org/wiki/Solkors