{"id":895,"date":"2016-04-19T18:09:35","date_gmt":"2016-04-19T16:09:35","guid":{"rendered":"http:\/\/bjorngrande.net\/?p=895"},"modified":"2016-04-19T18:09:35","modified_gmt":"2016-04-19T16:09:35","slug":"hvor-rent-er-vannet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/hvor-rent-er-vannet\/","title":{"rendered":"How clean is the water?"},"content":{"rendered":"

I verden er rent drikkevann en mangelvare og en luksus. Norge er p\u00e5 mange m\u00e5ter ett unntak. P\u00e5 grunn av v\u00e5r beliggenhet ved randen av Atlanterhavet og med en et hovedsakelig s\u00f8rvestlig v\u00e6rretning, s\u00e5 bl\u00e5ses det store mengder atlantisk fuktighet inn mot kysten. Vinden m\u00e5 stige over fjellene, f\u00f8rst ved kysten og senere over de h\u00f8ye fjellene lenger inne i landet. Da avkj\u00f8les luften og slipper fra seg fuktigheten som sn\u00f8 og regn. Derfor har vi mengder av vann som vi bruker til kraftproduksjon og andre ting. Litt bruker vi ogs\u00e5 til drikkevann. Vi har s\u00e5 mye vann at vi kan frede noen vassdrag og la vannet renne fritt til glede og adspredelse for mange.<\/p>\n

\"Foss\"

Foss<\/p><\/div>\n

I Norge er vi vant til \u00e5 hente klart, rent og friskt vann rett fra naturen. I spredt bebyggelse er det mange som enn\u00e5 f\u00e5r vannet sitt fra br\u00f8nner uten noen form for behandling eller rensing. Noen har bygd br\u00f8nnen sin over en kilde eller et oppkomme. De kan ofte ha et veldig godt og mikrobiologisk rent vann. Andre f\u00e5r tilsig til br\u00f8nnen sin fra bekker eller fra jordsmonnet. Dette vannet kan nok v\u00e6re mer tvilsomt med hensyn p\u00e5 mikrobiologi, lukt og smak. Men uansett, s\u00e5 er de aller fleste forn\u00f8yd med vannet sitt og mener at de har et godt drikkevann.<\/p>\n

Vi t\u00e5ler noen bakterier i vannet. Immunsystemet v\u00e5rt l\u00e6rer seg \u00e5 takle den bakteriefloraen som fins. Noen mener tilogmed at det er sunt at immunsystemet har noe \u00e5 gj\u00f8re, og at vi lever i et alt for sterilt milj\u00f8. Det kan nok hende, men vann er det aller viktigste n\u00e6ringsmidlet vi har, det vi inntar hver dag og som inng\u00e5r i nesten alle matretter vi kan finne p\u00e5 \u00e5 lage. Selv om en er vant til bakteriefloraen, s\u00e5 kan det v\u00e6re spesielle forhold som gj\u00f8r at en f\u00e5r oppblomstring. S\u00e5 kan det jo ogs\u00e5 komme innom noen som vi ikke er tilvent. Unger, og spesielt spedbarn som ikke har f\u00e5tt utviklet og tilpasset immunsystemer er utsatt, de t\u00e5ler ogs\u00e5 utt\u00f8rring d\u00e5rligere, og mageinfeksjoner v\u00e6re alvorlige bade for unge og gamle.<\/p>\n

Det beste er nok \u00e5 ha vannet s\u00e5 rent som det er mulig. I drikkevannsforskriftens kapittel 6<\/a> er det beskrevet hva som tolereres, b\u00e5de av mikrobiologisk og kjemisk forurensning. Kimtall forteller hvor mange levende organismer, bakterier og sopp som kan p\u00e5vises pr milliliter vann. Kimtall er et godt m\u00e5l p\u00e5 hvor rent vannet er. Vann med kimtall over 100 kan v\u00e6re greit \u00e5 drikke, men da m\u00e5 vi unders\u00f8ke hva som er \u00e5rsaken til forurensningen. Koliforme bakterier tolereres ikke i det hele tatt, og hvis det finnes E.coli b\u00f8r vannet kokes f\u00f8r det kan drikkes.<\/p>\n

\"Viktig

Merking av nedslagsfelt<\/p><\/div>\n

Vi tar rutinemessig pr\u00f8ver av vannet hver 14.dag. Det tas pr\u00f8ver av r\u00e5vannet, det som kommer inn til vannverket, renvannet som g\u00e5r ut og det tas pr\u00f8ver ute p\u00e5 fordelingsnettet. Fra hovedvannkilden v\u00e5r f\u00e5r vi rimelig rent vann. Inntaket ligger dypt, under sprangsjiktet i vannet. Kimtallet ligger normalt p\u00e5 20 til 50cfu og det er godt drikkevann. Likevel g\u00e5r det gjennom et mekanisk filter som tar eventuelle partikler som f\u00f8lger med. Deretter blir det desinfisert med kraftig ultrafiolett lys som dreper det meste. Renvannet som kommer ut har kimtall mindre enn 5cfu. Som oftest er det null (cfu er for\u00f8vrig en betegnelse som laboratoriet benytter for kimtall. Det st\u00e5r for colony forming unit – kolonidannende enhet). Underveis plukker vannet opp en og annen organisme, og n\u00e5r vi tar pr\u00f8ver hos en abonnent, s\u00e5 er det ikke uvanlig \u00e5 f\u00e5 et kimtall p\u00e5 3-7cfu. En sjelden gang kan det v\u00e6re h\u00f8yere, men aldri i n\u00e6rheteten av tiltaksgrensen p\u00e5 100.<\/p>\n

Ved vannverkene p\u00e5 Hemmingsjord og p\u00e5 Reinelv m\u00e5 vi behandle vannet litt mer f\u00f8r det kan drikkes. De vannkildene gir ikke s\u00e5 rent vann at det kan brukes direkte. Vannet har dessuten mer farve enn det drikkevannsforskriften tillater. Farve og forurensninger kan dessuten f\u00f8re til at UV-desifeksjonen ikke fungerer optimalt. Vi m\u00e5 derfor fjerne farve og forurensninger. Det gj\u00f8r vi ved \u00e5 tilsette et stoff (polyaluminiumklorid, PAX) som f\u00e5r forurensningene til \u00e5 klumpe seg sammen slik at de lettere kan filtreres ut. PAX’en tilsettes i en statisk blander, et stykke r\u00f8r med innvendige skovler som s\u00f8rger for god blanding. Etter innblandingen g\u00e5r vannet direkte til sandfiltre. Teknikken kalles direktefiltrering fordi det ikke er noen oppholdstid der forurensningene f\u00e5r bunnfalle.<\/p>\n

\"Sandfilter

Terje sjekker sandvaskestasjonen i toppen av filteret<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

Sandfiltrene v\u00e5re er veldig avanserte og effektive. De er av typen «moving bed» filter. Det vil si at sanden beveger seg. Den beveger seg motsatt vei av vannstr\u00f8mmen og blir kontinuerlig vasket i en vaskestasjon p\u00e5 toppen av filteret. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt gjennom filtrene er vannet rent og kan godt drikkes. Men forskriften forlanger at vi skal ha to hygieniske barrierer. Vannet blir derfor i tilleggg desinfisert med kraftig ultraviolett lys.<\/p>\n

Vannverkene v\u00e5re er utstyrt med<\/p>\n

\"Dieselgenerator\"

Reservekraft til vannverket<\/p><\/div>\n

reservestr\u00f8mforsyning for \u00e5 kunne opprettholde produksjonen og de viktigste funksjonene i tilfelle str\u00f8mbrudd. I tillegg har vi lagret vann for omtrent et d\u00f8gns forbruk i h\u00f8ydebassenget. Det f\u00e5r dessverre ikke Hemmingsjord og Reinelv nyte godt av. P\u00e5 Reinelv er det et lite lager, men p\u00e5 Hemmingsjord blir det dessverre tomt i l\u00f8pet av kort tid. Det f\u00e5r vi rettet opp om vi etterhvert f\u00e5r forbundet Hemmingsjord med hovedvannverket.<\/p>\n

 <\/p>\n

H\u00f8yebassenget har en vannflate p\u00e5 omtrent 80 m over havflaten. Det tilsier at maksimalt statisk trykk p\u00e5 den laveste ledningen er litt under 7,5 bar. I tillegg kommer str\u00f8mningstap som varierer med forbruket, men det kan ofte ligge p\u00e5 en halv til en bar. Vannet kommer fra<\/p>\n

\"Ventilkum\"

Slik kan det se ut nedi en kum<\/p><\/div>\n

hovedvannverket og fylles rett inn i bassenget der vannstanden reguleres med en automatisk ventil. Fra h\u00f8ydebassenget fordeles vannet til abonnentene. I underjordiske kummer finnes fordelinger, slusekraner for \u00e5 stenge av vannstr\u00f8mmen, lufteklokker for \u00e5 slippe ut luft fra ledningen, trykkreduksjonsventiler, utspylingsmuliheter og brannventiler. Noen kummer er sm\u00e5 og kummerlige, andre er store og har b\u00e5de lys og varme.<\/p>\n

Men det er ikke overalt man klarer \u00e5 f\u00e5 vannet til \u00e5 renne av seg selv. Noen liker \u00e5 bo h\u00f8yt og ha fin utsikt. For at alle disse skal ha vann, s\u00e5 har vi trykk\u00f8kningsstasjoner. I S\u00f8rreisa har vi \u00e5tte rene trykk\u00f8kningsstasjoner og en som kan b\u00e5de trykk\u00f8kning og trykkreduksjon, alt etter hvilken vei vi vil at vannet skal str\u00f8mme.<\/p>\n

Det er mye arbeid \u00e5 holde vannforsyningen i orden. Det er mange faste rutiner som skal f\u00f8lges.<\/p>\n

\"Inntaksdam\"

Rengj\u00f8ring av dam<\/p><\/div>\n

Noen av disse er ofte, andre er sjeldnere.\u00a0 Vannpr\u00f8vetaking og kalibrering av m\u00e5leinstrumenter er noen av de faste rutinene som gj\u00f8res ofte. Sjeldnere er inspeksjon og rengj\u00f8ring av vannkildene. S\u00e5 m\u00e5 filtre og uv – anlegg renses og vedlikeholdes. Det m\u00e5 skiftes uv lamper og rengj\u00f8res. P\u00e5 bildet til venstre holder vi p\u00e5 \u00e5 rense opp inntaksdammen. Det f\u00f8lger masse sand med elven som fyller opp dammen. Da m\u00e5 vi t\u00f8mme dammen og grave ut sanden med jamne mellomrom. Samtidig f\u00e5r vi renset ut lauv og grener som har fulgt med elven.<\/p>\n

R\u00f8rledningene m\u00e5 ogs\u00e5 renses. Det gj\u00f8r vi ved \u00e5 sende renseplugger gjennom r\u00f8rene. Da l\u00f8sner all skitten som har festet seg p\u00e5 r\u00f8rveggene og vannet blir skikkelig brunt. Det<\/p>\n

\"Lekkasje\"

Lekkasje<\/p><\/div>\n

m\u00e5 skylles ut til det bare kommer blankt og rent vann.\u00a0 N\u00e5r sluseventilene som st\u00e5r nedi kummene blir gamle og slitte og ikke tetter ordentlig, s\u00e5 m\u00e5 de skiftes. Lekkasjer oppst\u00e5r fra tid til annen. Da m\u00e5 f\u00f8rst lekkasjen lokaliseres, s\u00e5 m\u00e5 r\u00f8ret graves fram og repareres. Noen ganger kan det v\u00e6re vanskelig nok. S\u00e6rlig hvis det er som p\u00e5 bildet til h\u00f8yre. Der er det flere kabler som g\u00e5r i samme tras\u00e9 som r\u00f8ret. \u00c5 grave over slike kabler legge d\u00f8d b\u00e5de telefon og dataforbindelser og det kan lett bli b\u00e5de dyrt og upopul\u00e6rt, s\u00e5 her er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 v\u00e6re forsiktig.<\/p>\n

Til slutt vil jeg ta med et bilde som er tatt under et av de triveligere gj\u00f8rem\u00e5lene som tilh\u00f8rer en vasstass, nemlig inspeksjon av vannkildene.<\/p>\n

\"SAMSUNG\"

Reinelv<\/p><\/div>\n

\"Vegavann\"

Vegavann<\/p><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I verden er rent drikkevann en mangelvare og en luksus. Norge er p\u00e5 mange m\u00e5ter ett unntak. P\u00e5 grunn av v\u00e5r beliggenhet ved randen av Atlanterhavet og med en et hovedsakelig s\u00f8rvestlig v\u00e6rretning, s\u00e5 bl\u00e5ses det store mengder atlantisk fuktighet … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-895","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-water"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/895","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=895"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/895\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":921,"href":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/895\/revisions\/921"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=895"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=895"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/bjorngrande.net\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=895"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}