(Recycled from the old site)<\/p>\n
Vannet har en stor plass i naturen. Det finnes overalt p\u00e5 jorden, enten som is, flytende vann eller som vanndamp. Det danner et gigantisk kretsl\u00f8p. Overalt fordamper det vann. Mest fra havene fordi havene tross alt dekker mesteparten av jordens overflate. Denne vanndampen finner veien opp i atmosf\u00e6ren. Blir det kaldt nok dannes det skyer. N\u00e5r vinden bl\u00e5ser fuktig luft inn over land vil den etterhvert tvinges opp i h\u00f8yden der det er kaldere. N\u00e5r det blir kaldere vil fuktigheten kondenseres og falle ned som regn eller sn\u00f8. Mesteparten av sn\u00f8en tiner etterhvert og danner sj\u00f8er og elver som etterhvrt renner ned i havet.<\/p>\n
Noe av sn\u00f8en tiner ikke straks. Den faller ovenfor firngrensen. Det er s\u00e5 h\u00f8yt oppe og s\u00e5 kaldt at sn\u00f8en aldri tiner. Det blir liggende til neste sn\u00f8fall og danner firn. Etter en hundre \u00e5rs tid er firnen blitt omdannet til is – breis. Det er dannet en isbre. Det vil ikke si at dette vannet settes ut av sirkulasjon .Det er fremdeles i kretsl\u00f8p, men i et kretsl\u00f8p som g\u00e5r s\u00e5 sakte, s\u00e5 sakte. N\u00e5r isbreen n\u00e5r en viss tykkelse begynner den \u00e5 renne. Isen i bunnen av isbreen er utsat for et voldsomt trykk og har ikke lenger sin vanlige krystallstruktur. Den blir plastisk og renner akkurat som en elv, bare s\u00e5 mye, mye, mye saktere. Breene renner sakte nedover. Noen renner ut i havet der de kan kalve av store stykker som flyter som isfjell i havet. Andre bare renner ned i en varm dal der de smelter av. Breer som renner slik nedover terrenget har en enorm gravekraft. Noen breer er mange kilometer tykke, og vekten av all denne isen \u00f8ver et enormt trykk p\u00e5 fjellet under seg, og de kan f\u00f8re med seg b\u00e5de sm\u00e5 og store steiner som virker som slipemiddel mot underlaget. Under breene kan det dannes store elver som spyler ut smeltevann. Ogs\u00e5 disse graver og former terrenget under seg. Alle fjordene v\u00e5re er dannet av isbreene under siste istid. Det er ogs\u00e5 mestepartene av dalf\u00f8rene ogs\u00e5. Andre daler er gravd ut av elvene som f\u00f8rte smeltevann fra breene. Hele nordlige delen av Eurasia og nesten hele Canada og det nordlige USA var dekket av is. Det l\u00e5 store isbreer i Alpene, Pyrineene og i Himalaya. P\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule var det isbreer i Chile og Argentina. Antarktis var frosset og hadde betydelig st\u00f8rre utstrekning enn i dag. Man regner at istiden, eller mer korrekt glasialtiden begynte for ca 110 000 \u00e5r side og endte for ca 10 000 \u00e5r siden. Den hadde sitt maksimum for 18 000 \u00e5r siden. Det var s\u00e5 mye vann bundet i all denne isen at vannstanden i havene ble mye lavere. Den engelske kanal eksisterte ikke. Det var t\u00f8rt land der. Samtidig f\u00f8rte den enorme vekten av isbreene til at landet under ble presset ned. Etter at isen smeltet begynte landet \u00e5 heve seg, og den hevingen foreg\u00e5r enn\u00e5. Den er minst ute ved kysten der isen var tynnest, og st\u00f8rre lenger inn i landet der det var tykkere is. I Norge ligger den fra 0 til 5 mm pr \u00e5r. Ogs\u00e5 i dag ligger det mye vann i isbreer. Mesteparten av jordens ferskvann er bundet opp i breer. Hvis all isen p\u00e5 Gr\u00f8nland skulle tine ville havet stige med 7 meter. Det ville drukne mesteparten av jordens storbyer. Hvis antarktis skulle tine, s\u00e5 ville havniv\u00e5et stige med 6o meter. Dette er egentlig ganske utrolige tall, og jeg tvilte p\u00e5 dem helt til jeg hadde regnet etter selv og kommet til lignende resultater.<\/p>\n
Vannet i elver og sj\u00f8er har en mye hurtigere oml\u00f8pstid. Det renner raskt ned i havet igjen. P\u00e5 sin vei graver de seg ned i terrenget og former det. Det graver med seg masse her, legger den igjen etter seg der osv. Men den aller fineste massen, den f\u00f8lger med helt ut i havet, der den langsomt faller til bunnen, langt utenfor elvemunningen og danner leire. Leire kan bare dannes i havet, s\u00e5 der en finner leire i jorden, der har det engang v\u00e6rt havbunn. Leiren kan danne en usikker byggegrunn. Saltet som stammer fra havet inng\u00e5r som en byggestein i leira og holder leireflakene sammen. Hvis dette saltet etterhvert vaskes ut og leira blir ustabil. Det er ikke lenger noe «bindemiddel» som holder leirkornene sammen og den kan plutselig endre egenskaper. Fra \u00e5 v\u00e6re fast mark kan leira putselig bli flytende. Det blir et leirras og store omr\u00e5der kan bare renne avg\u00e5rde som en elv og ta med seg hus og alt som m\u00e5tte finnes der.<\/p>\n
Det er vanlig med flom i elver. Den gamle egyptiske sivilisasjonen var avhengig av flommen i Nilen. Det svarte slammet den f\u00f8rte med seg og som l\u00e5 igjen utover markene ettersom flommen trakk seg tilbake, var den gj\u00f8dselen som trengtes til det egyptiske jordbruket. Slik var det vel p\u00e5 mange elveletter rundt omkring i verden. Flomvannet la igjen gj\u00f8del p\u00e5 markene. Imidlertid var det risikabelt \u00e5 hengi seg til naturens luner. Noen ganger var flommen for liten til \u00e5 legge igjen nok gj\u00f8dsel. Andre ganger kunne den v\u00e6re s\u00e5 stor art den grov bort og \u00f8dela \u00e5kerne. Man begynte \u00e5 bygge diker og flomvern for \u00e5 beskytte \u00e5krene sine. Etterhvert kom det andre og bedre metoder for \u00e5 gj\u00f8dsle jorden og flommen var ikke n\u00f8dvendige lenger. Det ble bygd dammer og demninger for \u00e5 samle opp og regulere flommene.<\/p>\n
I naturen er det ofte slik at det vi mest trenger og er avhenige av for \u00e5 overleve, er ogs\u00e5 det som lett kan ta livet av oss. Se p\u00e5 karbondioksydet i luften. Vi er avhengig av det for \u00e5 kunne puste. Hvis det ikke er der glemmer vi \u00e5 puste slik at vi d\u00f8r av oksygenmangel. Men blir det for mye av det, s\u00e5 d\u00f8r vi ogs\u00e5 av oksygenmangel. Vann er et annet eksempel. Omtrent 70% av kroppen v\u00e5r best\u00e5r av vann. Mesteparten av maten vi spiser inneholder vann. Likevel trenger vi \u00e5 drikke vann hver dag. En kan klare seg lenge uten mat, men uten vann d\u00f8r en etter noen f\u00e5 dager. Det finnes dyr som kan «skru seg av» slik at de ikke trenger hverken v\u00e5tt eller t\u00f8rt over lang tid. De senker metabolismen til et lavt niv\u00e5. Pattedyr i dvale senker kroppstemperaturen De g\u00e5r i dvale. Noen planter lager fr\u00f8 eller sporer som kan overleve t\u00f8rke. De \u00e5pner seg ikke og spirer f\u00f8r de finner fuktighet. Noen bakterier og virus benytter seg av samme strategi for \u00e5 overleve i form av sporer. Kameler og dromedarer er kjent for \u00e5 kunne g\u00e5 lenge i \u00f8rkenen uten \u00e5 drikke. De overlever p\u00e5 vannet de har lagret i pukkelen. Det er nok ikke helt n\u00f8yaktig. Det er fett de lagrer i pukkelen. Men det stemmer at de er veldig hardf\u00f8re og kan overleve lenge uten \u00e5 drikke. Det er fordi de er tilpasset livet i t\u00f8rre omgivelser og de \u00f8konomiserer med vannet. Det dannes ogs\u00e5 vann n\u00e5r de forbrenner fettet som er lagret i puklene. Noen kameler kan til og med drikke saltvann.<\/p>\n
Det kan ogs\u00e5 sj\u00f8fugler. Ja, ogs\u00e5 fisker, hvaler, seler og alle dyrene som lever i havet. De m\u00e5 n\u00f8dvendigvis kunne drikke sj\u00f8vann siden de lever i det. De fleste landlevende dyr derimot, ogs\u00e5 mennesket, stiller krav til at det skal v\u00e6re ferskt vann. Vi mennesker er spesielt kravfulle n\u00e5r det gjelder vann. Vi vil a det skal v\u00e6re bakteriologisk rent, det skal ikke inneholde mikroorganismer som kan v\u00e6re sykdomsfremkallende eller som kan for\u00e5rsake ubehagelig smak eller lukt. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at vannet skal ha et kjemisk innhold som gir god smak. Vannet kan innholde sporstoffer som vi trenger, s\u00e5som sink og fluor, men ikke for mye.<\/p>\n
Rundt alle de store elvene i verden er det bygd byer og det finnes store landbruksomr\u00e5der. Elvene er regulert gjennom dammer og kanaler og det bygges diker langs elvel\u00f8pet. V\u00e5tmarksomr\u00e5der p\u00e5 elveslettene blir drenert for \u00e5 brukes til jordbruk eller til \u00e5 bygge p\u00e5. Vi \u00f8nsker at naturen skal v\u00e6re statisk. Det skal v\u00e6re samme forhold hele tiden. Hver sommer skal v\u00e6re akkurat paselig varm og akkurat passelig fuktig slik at b\u00e5de bonden og solbaderen e forn\u00f8yde. Vi har blitt tilvent s\u00e5 gjennomregulerte omgivelser at vi glemmer at det er en helt naturlig og dagligdags foreteelse for en elv \u00e5 flomme over sine bredder. Og elven bryr seg ikke om hva mennesker gj\u00f8r og \u00f8nsker. Den presser p\u00e5 med uimotst\u00e5elig kraft. Nesten hver gang vi bruker ordet naturkatastrofe, s\u00e5 har det med vann \u00e5 gj\u00f8re. Oversv\u00f8mmelse, uv\u00e6r stormflo, sn\u00f8ras, leirras, jordras…overalt er det vannet som har skylda. Det eneste unntakene jeg kommer p\u00e5 i farta er vulkanutbrudd og jordskjelv. Det vil si, n\u00e5r det gjelder jordskjelv, s\u00e5 kan fremdeles vann v\u00e6re innblandet. Vann kan komplisere vulkanutbrudd. Se bare siste utbrudd p\u00e5 Island. Det var smeltevann fra isbreen over vulkanen som randt ned i krateret og for\u00e5saket det store askeutslippet. S\u00e5 er det jo \u00f8deleggelsene fra flom og flomskred fra vulkanen. Det er all grunn til \u00e5 ha respekt for vannet. Det inneholder enorme mengder oppsamlet energi fra solen. Det er farlig og det dreper. Men vi m\u00e5 ha det.<\/p>\n
Vi er i en heldig stilling som har rikelige mengder rent og lettvint vann \u00e5 ta av. Vi er heller ikke utsatt for de store katatrofeflommene som vi ser andre steder i verden. Men vi har et stort og mektig hav rett utenfor stued\u00f8ra. Hittil har vi n\u00f8yd oss med \u00e5 h\u00f8ste av den enorme biologiske produksjonen i havet og hentet opp olje fra forholdsvis beskjedne dyp. Havet har ogs\u00e5 v\u00e6rt transportvei for oss i \u00e5rtusener. Til tross for uforutsigbarhet, utilstrekkelige kart og hyppige forlig har vi seilt p\u00e5 havet til alle tider. Og vi gj\u00f8r det fortsatt. Sj\u00f8transport er vel den rimeligste og mest effektive transport som finnes. N\u00e5 begynner vi \u00e5 bruke havet p\u00e5 nye m\u00e5ter. Energiproduksjon er et hett tema. Vindm\u00f8ller utplasseres til havs, b\u00e5de de som st\u00e5r p\u00e5 bunnen og de som flyter. Det finnes ogs\u00e5 undervannsturbiner som henter energi ut av tidevannsstr\u00f8mmer. B\u00f8lger p\u00e5 havet har allerede samlet opp energien fra vinden og konsentrert den. Men denne energien er vanskelig \u00e5 utnytte nettopp fordi den er s\u00e5 konsentrert. Mange konsepter har v\u00e6rt pr\u00f8vd for \u00e5 hente ut b\u00f8lgeenergi, men det er vel hittil ingen som har sl\u00e5tt skikkelig an. Utfordringen er mange. De skal takle endringer i vannstanden – flo og fj\u00e6re, det skal produsere tilstrekkelig energi ut av vanlige «hverdagsb\u00f8lger» samtidig som det skal t\u00e5le stormb\u00f8lger og ekstremb\u00f8lger og en skal transportere den innsamlede energien inn til land.<\/p>\n
Jeg nevnte tidligere havets enorme biologiske produksjon. Denne kommer vi nok til \u00e5 bli enn\u00e5 mer avhengig av enn vi er i dag. Det er derfor viktig \u00e5 s\u00f8rge for at havet er i god stand. Vi stiller krav til drikkevannet, men husk at fisken vi skal spise drikker av havet. Havet er enormt. Det takler mye, men ikke alt. Utslipp av bologisk avfall til havet er helt n\u00f8dvendig. Havet trenger ogs\u00e5 gj\u00f8dsel. Men s\u00e5 er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 vite hva en slipper ut. Det nytter lite \u00e5 gj\u00f8dsle med fosfor hvis det er nitrogen som er den begrensende faktor. En m\u00e5 passe p\u00e5 at utslippene ikke \u00f8delegger det lokale milj\u00f8et rundt utslippstedet og ellers i havet. Allerede Thor Heyerdahl p\u00e5 Kon-Tiki ekspdisjonen sist p\u00e5 40-tallet reagerte p\u00e5 oljeklumper og s\u00f8ppel midt ute i Stillehavet.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
(Resirkulert fra den gamle siden) Vannet har en stor plass i naturen. Det finnes overalt p\u00e5 jorden, enten som is, flytende vann eller som vanndamp. Det danner et gigantisk kretsl\u00f8p. Overalt fordamper det vann. Mest fra havene fordi havene tross … Continue reading