![\"\"](\"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/thumb\/b\/bc\/Low_pressure_system_over_Iceland.jpg\/692px-Low_pressure_system_over_Iceland.jpg\")
Lavtrykk over Island (wikipedia)<\/p><\/div>\n
prosessen avgir den varme til omgivelsene, luften og den oppadstigende luftstr\u00f8mmen forsterkes. N\u00e5r luften stiger opp slik blir det mindre luft ved overflaten. Det har oppst\u00e5tt et lavtrykk og luft begynner \u00e5 str\u00f8mme til fra alle kanter for \u00e5 fylle opp «tomrommet». Det har oppst\u00e5tt et lavtrykk.
\nLuften pr\u00f8ver \u00e5 str\u00f8mme rett mot lavtrykket, men det f\u00e5r den ikke til. P\u00e5 grunn av jordrotasjonen vil den b\u00f8yes av til h\u00f8yre nord for ekvator og til venstre s\u00f8r for ekvator. Dette kalles Coriolis effekt. Vinden str\u00f8mmer inn mot lavtrykket i en spiral, mot klokka nord for ekvator, med klokka p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule.<\/p>\n
<\/p>\n
P\u00e5 grunn av den oppadstigende luften og fuktigheten som kondensere i h\u00f8yden f\u00f8lger det alltid skyer og nedb\u00f8r med lavtrykk.<\/p>\n
Det motsatte er tilfelle med h\u00f8ytrykk. H\u00f8ytrykk dannes der overflatetemperaturen er lav. Kald luft siger ned og blir oppvarmet. Det f\u00f8rer til at luften blir t\u00f8rrere og skyene forsvinner. Luften fors\u00f8ker \u00e5 str\u00f8mme rett ut fra h\u00f8ytrykket, men ogs\u00e5 her gj\u00f8r Coriolis effekt at den str\u00f8mmer i spiralform, men den sirkulerer i motsatt retning av lavtrykkene. H\u00f8ytrykkene forbinder vi med godt og klart v\u00e6r.<\/p>\n
Noen h\u00f8ytrykk er permanente, andre er tilbakevendende. For eksempel er det et permanent h\u00f8ytrykk over sydpolen. Det gj\u00f8r at sydpolen er jordens t\u00f8rreste omr\u00e5de. Det kan ogs\u00e5 for\u00e5rsake drepende kalde, sterke vinder fra polplat\u00e5et. Andre tilbakevendende h\u00f8ytrykk er et kraftig h\u00f8ytrykk over Sibir. Dette dannes p\u00e5 vinteren og kan vare i m\u00e5nedsvis. Det f\u00f8rer til ekstremt lave temperaturer og p\u00e5virker v\u00e6ret p\u00e5 hele nordkalotten. Et annet er et h\u00f8ytrykk over Azorene som p\u00e5virker v\u00e6ret i Europa, Nordafrika og hele Nordatlanteren. Noen ganger kan det strekke seg helt over til Amerika og da kan det styre tropiske orkaner inn mot kysten.<\/p>\n
V\u00e6r er mye mer enn lavtrykk og h\u00f8ytrykk. Det er passatvinder, monsunvinder, jetstr\u00f8mmer,havstr\u00f8mmer, b\u00f8lger, hadleyceller og mye mer. Men alt i alt, det v\u00e6ret gj\u00f8r er \u00e5 transportere energi fra der det er hett til steder der det er kaldere.<\/p>\n
Hvis vi ikke hadde denne effekten ville temperaturen ved ekvator bli drepende h\u00f8y, og tilsvarende ville temperaturene p\u00e5 nord- og s\u00f8rkalotten bli ulevelig lave. P\u00e5 grunn av v\u00e6ret blir solenergien fordelt over hele kloden og den biologiske produksjonen kan foreg\u00e5 overalt.<\/p>\n
Selv om det kan synes slik av og til, s\u00e5 bor vi ikke her til tross for v\u00e6ret, vi bor her p\u00e5 grunn av v\u00e6ret.<\/p>\n
Les mer om været på <a href="\/en\/»http:\/\/met.no»\/">met.no<\/a> eller på <a href="\/en\/»http:\/\/yr.no»\/">yr.no.<\/a> <a href="\/en\/»https:\/\/no.wikipedia.org»\/">Wikipedia<\/a> har også mye stoff om vær<\/p>\n
<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Hvorfor har vi v\u00e6r? Ville vi hatt det bedre uten v\u00e6r? Noen ganger kan man vel \u00f8nske seg inderlig at det skulle v\u00e6re litt mindre v\u00e6r. Motoren som driver v\u00e6ret er i hovedsak solen, men ogs\u00e5 tidevannskrefter fra jordens rotasjon … Continue reading