S\u00e5 er Kr\u00e5keslottfestivalen over for i \u00e5r.\u00a0 Og jeg var der – for f\u00f8rste gang. Jeg har tenkt p\u00e5, og hatt lyst mange ganger, men enten s\u00e5 har jeg ikke hatt anledning, eller jeg har v\u00e6rt for sen \u00e5 bestille billetter eller s\u00e5 har d\u00f8rstokkmila rett og slett v\u00e6rt s\u00e5 aldeles uoverkommelig. Denne gangen fikk jeg p\u00e5 en m\u00e5te et spark bak som satte meg i gang. Og det var fint, for det var god musikk og noen nye bekjentskaper. Men det var ogs\u00e5 gjenforening med noen gamle kjente og ikke minst dukket det opp noen mimreminner. For jeg har jo v\u00e6rt p\u00e5 Kr\u00e5keslottet f\u00f8r. Det er masse \u00e5r siden. Dengang Ulf dro igang en teatergruppe p\u00e5 det gamle Breidablikk. Da fantes ikke Kr\u00e5keslottet. Det vil si, det fantes jo, men det hette ikke kr\u00e5keslottet og det var bare et gammelt forlatt fiskebruk ute p\u00e5 en holme.
\nSom sagt, det ble startet en teatergruppe. Hvordan og hvorfor og hvem som var initiativtager, det vet jeg ikke eller husker jeg ikke lenger, men iallefall ble den n\u00e5 startet og Ulf skulle vise oss vegen. Ja, for han var ikke sjef eller leder eller noe slikt. Han var veiviser. Vi skulle ikke spille et ferdiglaget stykke. Vi skulle lage det selv. Vi m\u00f8ttes i kjelleren i «hvithuset», administrasjonsbygg og disponentbolig oppe i grafittverket, der Ulf bodde. Det vil si, han bodde jo ikke i kjelleren, han bodde i 2.etasjen. Men vi m\u00f8ttes i kjelleren, i et m\u00f8terom.
\nDer utviklet historien seg. Stykket skulle hete «Mere og mere slips», og handle om utvikling, om hvordan noen beholdt sine gamle idealer, mens andre glemte dem. Det var kortversjonen, og det er alt som blir denne gangen, for det er ikke det jeg skal fortelle om. Det er de minnene som dukker opp mens en sitter der i de gamle omgivelsene og h\u00f8rer p\u00e5 vakker musikk. For Ulf kj\u00f8pte det gamle fiskebruket og begynte \u00e5 virkeliggj\u00f8re dr\u00f8mmen sin. Det f\u00f8rste han begynte med var kj\u00f8kkenet, Det var bruksrommet, og der det meste foregikk. Dit flyttet vi etterhvert samlingene v\u00e5re. Men en gang m\u00f8ttes vi i et rom som jeg tror kaltes Helmerbua. Dette var p\u00e5 vinteren og der var svinkaldt. Men det stod en b\u00e5tovn der inne, og den fyrte vi opp i. Det tok en tid f\u00f8r vi merket varmen. Det var jo ikke isolasjon hverken i vegger, gulv eller tak. Veggene var s\u00e5 nedkj\u00f8lte at kulden str\u00e5lte ut fra dem. Og vi var bra nedkj\u00f8lte vi ogs\u00e5. Kreativiteten var neppe helt p\u00e5 topp akkurat da. Men etterhvert ble det jo varmere. Temperatur, kreativitet og hum\u00f8r steg omtrent proporsjonalt. Og steg – og steg. Det var jo et lite rom, fullstappet av folk, og n\u00e5r ovnen f\u00f8rst var kommet i gang, s\u00e5 var den nesten ikke til \u00e5 stoppe. Ikke kunne vi \u00e5pne d\u00f8ra, for da ble det s\u00e5nn trekk at vi fr\u00f8s ihjel p\u00e5 den siden som ikke vendte mot ovnen. Men s\u00e5 var det noen som kom p\u00e5 den glimrende ide \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ren til et skap oppe p\u00e5 p\u00e5 veggen. Inne i det skapet var det akkurat nok kaldluft til at det ble levelig for en stund.
\nUlf hadde f\u00e5tt tak i en trapp. En stor, sv\u00e6r og tung trapp. Den skulle inn p\u00e5 bryggeloftet, og vi skulle hjelpe ham med det. Men kaia var d\u00e5rlig, ikke til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 og, trappa var svinaktig tung. Vi spekulerte en stund, men s\u00e5 var vi og sjekket heisespillet. Heisespillet, det er et «hamsterhjul» av tre, sikkert n\u00e6rmere en og en halv meter i diameter, som er hengt opp under m\u00f8net. Om dette «hamsterhjulet» er det lagt en tau i tau i flere omganger. Tauendene er spleist sammen slik at det blir en bukt som hanger ned. Hvis en drar i tauet, s\u00e5 f\u00e5r en hjulet til \u00e5 g\u00e5 rundt den ene eller den andre veien. Bukten g\u00e5r gjennom hull i gulvet slik at en kan betjene heisen i alle etasjene. For akslingen stikker ut gjennom r\u00f8stveggen og der er det festet et heisetau som kveiler seg rundt nokken. Forskjellen i diameter p\u00e5 hjulet og akslingen danner utvekslingen, og gj\u00f8r at en kan heise opp tunge laster. Dette heisespillet gav oss ideer. For det virket, og tauene virket s\u00e5nn rimelig solide. Heisenokken som stakk ut gjennom r\u00f8stveggen var overbygd av et tak slik at tauet ikke ble utsatt for regn og v\u00e6r.
\nDa vi hadde unders\u00f8kt heisen og kommet til den konklusjon ar den var krute god, s\u00e5 ga jo l\u00f8sningen seg selv. Vi kasta trappa p\u00e5 havet og fl\u00f8ytte den rundt. S\u00e5 festet vi heisetauet i trappa og heiste den opp p\u00e5 bryggeloftet. Da var det bare \u00e5 dra den inn p\u00e5 gulvet og s\u00e5 var jobben gjort. Trappen st\u00e5r der enn\u00e5, tror jeg. Og sannelig tror jeg at heisen ogs\u00e5 virker fremdeles. Men dratauet b\u00f8r repareres. Det er g\u00e5tt en kordel …<\/p>\n
Jeg h\u00e5per at kanskje noen av mine venner og deltagere fra dengang leser dette og kanskje korrigerer og supplerer minnet mitt. For det blir jo litt rustent og medtatt med \u00e5rene.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
S\u00e5 er Kr\u00e5keslottfestivalen over for i \u00e5r.\u00a0 Og jeg var der – for f\u00f8rste gang. Jeg har tenkt p\u00e5, og hatt lyst mange ganger, men enten s\u00e5 har jeg ikke hatt anledning, eller jeg har v\u00e6rt for sen \u00e5 bestille … Continue reading