![\"\"](\"http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/thumb\/9\/97\/The_Earth_seen_from_Apollo_17.jpg\/270px-The_Earth_seen_from_Apollo_17.jpg\")
<\/a>systemet v\u00e5rt. Det er den eneste planeten som har liv. Iallfall som vi kjenner til. Det spekuleres p\u00e5 om det har v\u00e6rt liv p\u00e5 Mars. Ogs\u00e5 p\u00e5 noen av jupiter- og saturnm\u00e5nene er det noen som mener at det kan finnes en form for liv.<\/p>\nJorden er den eneste planeten vi med sikkerhet vet inneholder liv. Og den yrer av liv. Sm\u00e5tt og stort, krypende og g\u00e5ende, sv\u00f8mmende og fastsittende. Det fyller hele jordens overflate, fra langt under overflaten og til h\u00f8yt opp i atmosf\u00e6ren. Om du knekker en stein i to, s\u00e5 kan det finnes en bakterie eller en annen form for liv der. Eller du finner rester av liv – fossiler. Vi kaller det biosf\u00e6ren, det kuleskallet der liv finnes. Det er et 19 kilometer tykt og det dekker jo selvf\u00f8lgelig hele jordens overflate. N\u00e5 er vel ytterkantene p\u00e5 biosf\u00e6ren, dypest nede og h\u00f8yest oppe, heller tynt befolket. Det meste av livet finnes innenfor et lag p\u00e5 bare 3 kilometer.<\/p>\n
Noen mener at livet ble plantet p\u00e5 jorden. Livet finnes overalt i universet og det skal spre seg overalt ved at det, i form av veldig hardf\u00f8 Miller – Urey eksperimentet<\/p><\/div>\n De laget et oppsett med flere sammenkoblede glasskolber. Inni dem fantes det vann med samme sammensetning som urhavet, og en atmosf\u00e6re som ogs\u00e5 var ment \u00e5 ligne den primitive atmosf\u00e6ren. S\u00e5 varmet de vannet for\u00a0 f\u00e5 fordampning og kj\u00f8lte det ned igjen for at det skulle fortettes (simulert regn). I en av kolbene var det plassert elektroder som det ble sendt elektriske utladninger gjennom.\u00a0 Etter en stund dannet det seg aminosyrer. Aminosyrer er byggesteiner for proteiner, som er det stoffet live best\u00e5r av. Senere er det blitt foretatt andre, lignende eksperimenter med varierende kjemiske sammensetninger og med UV str\u00e5ling og radioaktiv str\u00e5ling som energikilde. De testet egentlig ut en russisk teori om at i en reduserende atmosf\u00e6re ville det dannes komplekse molekyler n\u00e5r energi ble tilf\u00f8rt. Men fra aminosyrer til levende organismer er det enn\u00e5 en lang vei som enn\u00e5 ikke er kartlagt.<\/p>\n Det er en rekke teorier som gjelder. Noen tar utgangspunkt i vindpisket skum p\u00e5 en strandkant, andre baserer seg p\u00e5 fl\u00e5ter av pimpstein, proteiner som gror p\u00e5 overflaten p\u00e5 en krystall, proteiner som gror langt nedi jorden eller langs en iskant.<\/p>\n Den f\u00f8rste, primitive cellen kunne ikke puste oksygen eller hente n\u00e6ring fra sollys. Den m\u00e5tte hente energi fra kjemiske substanser. Etterhvert l\u00e6rte bakteriene seg fotosyntese. Interessant i denne sammenhengen er cyanobakteriene, ofte kalt bl\u00e5gr\u00f8nnalger til tross for at de er mest i slekt med bakteriene.\u00a0 Cyanobakteriene<\/a> er primitive bakterier, sv\u00e6rt gamle, helt fra livets spede begynnelse. Som alle bakterier har de ikke cellekjerne, og de har heller ikke kloroblaster slik som plantene har. Istedet foreg\u00e5r fotosyntesen i folder p\u00e5 innsiden av celleveggen. Disse m\u00e5 ha v\u00e6rt i et enormt antall, for de endret jorden. De produserte oksygen som et biprodukt av fotosyntesen og det endret jordens atmosf\u00e6re og ga grunnlag for utvikling av andre livsformer.<\/p>\n Panspermi-teorien har endel svakheter. For at en metoritt skal inneholde liv, s\u00e5 m\u00e5 den komme fra en planet som har liv. Men en begivenhet som har potensiale \u00e5 sl\u00e5 l\u00f8s biter som har energi til \u00e5 rive seg l\u00f8s fra planetens (og solsystemets) tyngdekraft, m\u00e5 n\u00f8dvendigvis v\u00e6re s\u00e5 dramatisk at den i seg selv vil ta livet av de aller fleste organismer. Men det kan selvf\u00f8lgelig tenkes at i kjernen p\u00e5 et stort stykke finnes noen sporer som overlever. Disse m\u00e5 t\u00e5le verdensrommets ekstreme kulde, kanskje ekstrem oppvarming, str\u00e5ling og selvf\u00f8lgelig vakuum i tusener, kanskje milliarder av \u00e5r. S\u00e5, n\u00e5r meteoritten endelig treffer en passende planet, s\u00e5 m\u00e5 de t\u00e5le Da er det mer tilfredsstillende \u00e5 tenke at det n\u00e6rmest er en naturlov at n\u00e5r forholdene ligger til rette for det, s\u00e5 dannes det liv. For det er egentlig ikke prinsipiell forskjell p\u00e5 liv og andre kjemiske prosesser. Forskjellen ligger kun i kompleksitet. For livet er ganske sammensatt, b\u00e5de for de primitive og de mer utviklede organismene. Noen mener at tidsaspektet ved denne teorien er et problem, det at livet ble dannet s\u00e5 forholdsvis raskt etterat jorden selv ble dannet, mens den videre utviklingen har g\u00e5tt saktere.<\/p>\n <\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jorden er unik i solsystemet v\u00e5rt. Det er den eneste planeten som har liv. Iallfall som vi kjenner til. Det spekuleres p\u00e5 om det har v\u00e6rt liv p\u00e5 Mars. Ogs\u00e5 p\u00e5 noen av jupiter- og saturnm\u00e5nene er det … Continue reading <\/a>re sporer innkapsles i meteoritter eller kometer og smitter liv til de planetene de eventuelt treffer. Denne teorien sier ingenting om hvor og n\u00e5r eller hvordan livet har oppst\u00e5tt. Den sier bare at det sprer seg i verdensrommet. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt funnet noe som kan ligne spor av liv<\/a> i meteoritter, men disse funnene og tolkningen av dem er kontroversielle.
\nAndre mener at livet er aldeles hjemmelaget. At det har oppst\u00e5tt her p\u00e5 jorden for omtrent 3,4 milliarder \u00e5r siden, omtrent en milliard etter at jorden ble dannet. Akkurat hvordan livet oppsto fins det flere teorier om. Noen mener de oppsto i havet, noen mener det skjedde i halvsmeltet is eller i vann som vekselvis fr\u00f8s og tinte. Andre mener at livets vugge stod i en skitten s\u00f8lepytt. P\u00e5 1950-tallet gjorde kjemikerne Stanley Miller og Harold Urey et ber\u00f8mt eksperiment. De simulerte et vulkanutbrudd p\u00e5 en primitiv jord.<\/p>\n<\/a><\/a>oppvarmingen fra nedstigningen i atmosf\u00e6ren, deretter m\u00e5 de t\u00e5le det traumaet som selve nedslaget representerer. Hvis det s\u00e5 likevel skulle hende at disse sporene overlever alt de har g\u00e5tt gjennom, s\u00e5 blir de n\u00e5 utsatt for ekstreme omgivelser. Hvis de kommer fra en planet der livet har utviklet seg, s\u00e5 kommer de n\u00e5 til et milj\u00f8 der vannet er etsende, luften er giftig og inneholder ikke oksygen, det er kanskje ekstrem UV-str\u00e5ling og det kan v\u00e6re radioaktiv str\u00e5ling eller partikkelstr\u00e5ling fra stjernen planeten kretser rundt. Kort sagt, den kommer til et milj\u00f8 den ikke er tilpasset.\u00a0 Et annet problem, om enn av mer filosofisk karakter, er at denne teorien begrenser dannelsen av liv til en enkelt eller iallfall til et f\u00e5tall ganger. Den sier, implisitt, at dannelsen av liv er en tilfeldighet, et engangstilfelle.<\/p>\n