Coronavirus, en litt skrå betraktning om en bitteliten råtass

CoronavirusFørst og fremst, dette er en ren filosofisk betraktning og har overhode ingen ting med medisin å gjøre. Ingenting som nevnes her må tolkes som råd om smitte eller som behandling av sykdom. Følg folkehelseinstituttets råd og de lokale anbefalingene som blir gitt av leger og helsepersonale

Virus og bakterier er noe herk, kan vi ikke bare utrydde dem alle? Det kan være fristende å tenke slik, for virus og bakterier er årsaken til mange lidelser og død. Men dessverre er det ikke så enkelt. Både bakterier og virus har sin plass i naturen og vi er avhengige av dem. Det er bakterier som bryter ned dødt organisk materiale slik at det kan nyttes igjen. Det er sopp, bakterier og protozoer som lever i vomma og bryter ned cellulosen i gress slik at kyr og sauer og andre drøvtyggere kan få næring. Også menneskers fordøyelse er avhengig av mikroorganismer. I tykktarmen fins det mange mikroorganismer som hjelper til med fordøyelsen. Hvis denne bakteriefloraen blir forstyrret kan man bli dårlig i magen. Også på hud og slimhinner har mikroorganismer en funksjon. En amerikansk undersøkelse har konkludert med at vi har flere mikroorganismer på og i kroppen enn vi har celler i kroppen. Men de er så små at de likevel ikke utgjør mer enn omkring 3 kg av en voksen mann.

Bakterier og protozoer er ganske hardføre skapninger. Bare de får fuktighet og næring, så tåler de ganske mye. Hvis de ikke får det kan mange av dem gjemme seg inni en kapsel i påvente av bedre tider. Men de har en akilleshæl. De spiser! De har et stoffskifte og der kan vi lure dem med fore dem med noe de ikke tåler. Som for eksempel penicillin.

Ordet virus betyr egentlig gift. Det er litt verre med virus. Virus spiser ikke. Vi kan ikke gi dem giftig mat. De må vi bekjempe på annet vis, helst med å stimulere og støtte kroppens eget forsvar mot virus. Vi kan sprøyte inn antistoffer i blodet. Antistoffene finner viruspartiklene og binder seg til disse. Da forhindrer de at viruset kan koble seg til en celle og de virker som en merkelapp som gjør at viruset kan finnes og ødelegges av kroppens eget forsvarssystem. Den vanlige metoden er å sprøyte døde eller svekkede virus inn i kroppen. Viruset er ikke i stand til å gjøre oss syke, men immunsystemet lærer selv å danne antistoffer. Vi kaller det å vaksinere. Det er en metode som kan brukes mot både bakterier og virus. Når kroppen først har lært å kjenne igjen et virus og danne antistoffer mot dette, så husker immunsystemet dette i kortere eller lengre tid. I noen tilfeller livet ut.

Men det aller beste er at vi ikke slipper viruset inn i kroppen i det hele tatt. Vi kan holde oss unna de som har smitte. Vi kan vaske hender og overflater. Vi kan desinfisere med kjemikalier eller varme. Vi kan bruke munnbind og hansker. Jeg nevnte tidligere at virus er skjøre saker. De består av noen tråder med rna eller dna, arvestoff, som er resepten på å lage nye viruspartikler. Disse er innkapslet i et hylster av proteiner. Overflaten av dette hylsteret har «kroker» som kan binde huke seg fast i en celle. Når det skjer er det mekanismer som åpner celleveggen og slipper arvestoffet inn i cellen. Der overtar det cellens maskineri og setter den i gang med å produsere virus. Det gjør den helt til den sprekker og slipper ut alle viruspartiklene, vironene. Virus er, som jeg sa tidligere, skjøre saker. Det skal lite til for å ødelegge en viron slik at den ikke virker. Det skjer også feil i produksjonsprosessen, det skjer mutasjoner. Det er når arvestoffet kopieres feil. Da blir det nye viruset ulikt det gamle. Omtrent alle mutasjoner er mislykkede. De gjør at viruset ikke fungerer. Men av og til, en sjelden gang, gir mutasjonen en fordel. Det er som å vinne i tipping – for viruset, vel å merke. Slike mutasjoner kan gjøre viruskappen litt annerledes slik at immunsystemet vårt ikke kjenner det igjen. Slik er det gjerne med forkjølelsesvirus. Det muterer så ofte at det ikke er bryet verd å prøve å lage en vaksine. Slik er det også til en viss grad med influensa. Vi lager vaksiner, men det er usikkert hvor godt de virker, om viruset har endret seg mye underveis.

Coronavirus. Navnet har det fått fordi det i mikroskopet har en aura rundt seg, det ligner litt på slik vi ser solen gjennom en koronograf, en spesiell kikkert som blender ut solskiven slik at en kan for å studere solens glødende atmosfære. Korona betyr egentlig krone. SARS-CoV-2 er det vi kaller en zoonoser, et smittestoff som kan smitte både dyr og mennesker. Det er også regnet for veldig smittsomt og med høy dødelighet for noen av de som blir smittet.

Verden har valgt forskjellige stategier for å bekjempe dette viruset, fra å benekte at det i det hele tatt finnes til total nedstenging og isolasjon. Noen land reagerte raskt, noen sent. Nabolandet vårt, Sverige. mente at det beste ville være at så mange fikk sykdommen at det oppstod en naturlig motstandkraft i befolkningen, den mye omtalte flokkimmuniteten. Det er når så mange er immune at de som er smittet ikke klarer å smitte så mange andre, at smittetallet er under en. Da vil epidemien dø ut. Smitten og sykdommen vil leve videre, men altså ikke som epidemi. Smittetallet for Norge er akkurat nå på 0,66. Men det kommer av nedstenging og isolasjonstiltak, ikke av flokkimmunitet. Norge har valgt en strategi med nedstenging og isolasjon. Det vil ikke utrydde sykdommen. Det kunne ha gjort det hvis det var snakk om et begrenset område. Slik det er er spredningen global og vi må regne med at om en skulle klare å utrydde viruset i Norge, så ville det alltids komme tilbake. Vi kan jo ikke isolere oss fra resten av verden i all evighet.

Det vil ta veldig lang tid for Norge å oppnå naturlig motstand i befolkningen. På grunn av den strategien vi har valg er det få mennesker som smittes. For å få effekt av flokkimmunitet må minst 60% av befolkningen ha antistoffer. Likevel tror jeg Norge har valgt en gunstig strategi, forutsatt at det kommer en vaksine innen rimelig tid. Ved å vaksinere oppnås immunitet uten å gjennomgå sykdommen.

Det er også stor forskjell på hvor hardt sykdommen rammer den enkelte. Det kan være at det skyldes en viss kryssimmunitet som stammer fra andre sykdommer, influensa, forkjølelse e.l. En annen faktor som kan spille inn er smittedosen. Hvis en blir utsatt for en massiv dose virus, så har kroppen mindre sjanse til å bekjempe det i forhold til hvis dosen er mindre slik at immunsystemet får tid til å starte opp før et stort antall celler er infiserte. Så er det nå også slik at uansett sykdom, så blir vi ikke syke alle sammen. Da svartedauen herjet ble mange syke, men ikke alle. Spanskesyken rammet ikke alle. Det er ikke alle som får influensa, ikke alle fikk meslinger, røde hunder, vannkopper og så videre. Noen er naturlig immune uten påviselig grunn.

Pandemien setter sine spor i økonomien. Når folk uteblir fra arbeidet på grunn av sykdom eller karantene gir det tap. Vi ser at mange politikere og lobbyister er mer bekymret for landets (eller egen) økonomi, enn for befolkningens helse. Regjeringen deler ganske så rundhåndet ut oppsparte midler til de store, internasjonale aktørene mens småbedrifter får blø og klare seg så godt de kan. Noen spår en global resesjon som vil vare i tiår framover.

Verdens goder blir svært ulikt fordelt. Samtidig som noen velter seg i luksus er det andre som dør av sult. Kan det være på tide med en revisjon av de økonomiske systemene våre. Vi forbruker jordens ressurser på å produsere overflødige og unødvendige ting. Kunne det være på tide å gå tilbake til det essensielle. Vi reiser jorden rundt på jakt etter opplevelser og forlystelse i eksotiske omgivelser. Kunne det være på tide å bli litt mer «introspektive» og heller søke adspredelse i de nære omgivelser. Vi drar fisk opp av havet, transporterer den rundt halve kloden for å få den bearbeidet før den sendes samme veien tilbake igjen. Kan det være på tide å få slutt på slik galskap. Vi har det så travelt at varer sendes med energislukende og miløødeleggende trailere istedet for å sende med skip eller jernbane.

Det er mange ting som skurrer. Pandemier er sannelig ikke det eneste problemet vi sliter med. Ikke engang det verste.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.