Kategoriarkiv: Om siden og meg

Nytt webkamera

Endelig er et nytt webkamera oppe å gå. Dette er et såkalt «bullet»-kamera. Det har en ytterkappe som tåler vær og vind. Det hadde ikke det forrige, det var et kamera beregnet for innendørsbruk. Det var da også montert inne i garasjen, men jeg hadde laget et hull i garasjeveggen som det kunne se ut gjennom. Dermed ble jo også synsfeltet noe begrenset.
Dette kameraet er montert ute, oppe på veggen, og har en mye bedre utsikt. Det vil si, jeg må justere det opp slik at det viser litt mer av himmelen. Det skal jeg gjøre neste gang jeg går forbi. Kameraet ser mot Furøy og Gottesjord. Det blir fint til våren når solen kommer igjen og skinner i bakkene på Gottesjord.
Nå er det jo mørkt store deler av døgnet, og da er det jo ikke så mye å se, foruten lysene på andre siden. Kameraet har ir-belysning for å lyse opp forgrunnen. Det er bare det at det er ikke noe forgrunn. Jeg har likevel latt ir-belysningen stå på, fordi den gjør det lett å se om det er nedbør selv i mørket. Hvis det er hvite striper som går over bildet, så regner eller snør det. Hvis stripene er vannrette, så der det i tillegg vind.
Kameraet tar bilder hvert 10. minutt. Det kan ta opptil 5 minutter fra bildet er tatt til det legger ute. Bildene sendes til weatherunderground, og der kan en se tidligere bilder, og man kan se en time-lpse video for hver dag.
Her er webkameraet direkte
Og her finner en videoer og mer
Bildene fra mitt webkamera er fritt for alle til å bruke til alle aktverdige formål. Hvis de brukes vil jeg gjerne at det medfølger en liten kildehenvisning.
Have fun!

-Men hvor lenge var Adam i paradis? Kameraet sluttet å fungere etter få dager. Tåler det ikke frost, kanskje. Veldig irriterende, men sånn er det vel når man kjøper billig fra wish. Fortsettelse følger . . .

Nytt navn på siden

Da jeg satt og så igjennom siden og det jeg hadde skrevet her, så var det jo slettes ikke bare om ‘vann og sånt’, som var det gamle navnet på siden. Så jeg synte det var på sin plass å endre det for å få et videre skop.
Som sagt så gjort, jeg endret navnet. Nå heter siden ‘om vann og livet og alt’. Det skulle være en god tittel som ikke er begrensende.
Men det kommer nok til å bli flere artikler om vann etterhvert. Vann er jo tross alt det som bærer livet essens.

Til alle kreative

Se etter på høyre side. Der er det en liten tegning. Klikk på linken under, så kan du lage en liten tegning, en droodle, som vises på siden. Jeg håper mange vil benytte seg av denne muligheten. Man kan også legge til en liten tekst. Dette er istedet for en gjestebok. Hvis man ikke vil tegne, bare skrive, så er det også mulig. Bare klikk på «save it», så får du opp muligheten for å skrive.

Det er masse ledig plass på serveren, så tegn i vei

Kommentarer og rettelser

Jeg hater trykkfeil – eller tastefeil. Ofte ser man seg blind på det man har skrevet og oppdager ikke feilene. Andre ganger vet man kanskje ikke at det en har skrevet er ukorrekt. Jeg legger vekt på å skrive et noenlunde korrekt norsk, men ser jo at det ofte sniker seg inn feil.

Jeg prøver også å være etterrettelig med det jeg skriver. Ofte sjekker jeg mot wikipedia og andre kilder. Men ikke alltid. Og det er heller ikke alltid kildene er enige om hva som er korrekt. Da kan det være fint å få korrekser.

Jeg håper derfor at mine lesere vil være ivrig med å påpeke feil jeg har gjort. Både språklige feil og rene faktafeil.

Jeg håper også å få andre slags kommentarer. Det være seg motargumenter til det jeg skriver, utfyllende opplysninger eller andre ting

 

 

Aqua Communalis

Tittelen har jeg stjålet fra Asterix og Obelix , fra det albumet der høvding Majestetix har fått vondt i magen og er blitt forordnet et opphold på kurbad. Der er det en bademester som heter Aqua Communalis. Ved å gjøre en litt fri tydning av uttrykket så kan en godt få det til å bli «kommunalt vann».  For vann, og spesielt kommunalt vann, det er det jeg sysler med for tiden.

Vannet renner ut av kranen, det er rent, klart og kan trygt drikkes som det er. Vi tar det som en selvfølge, men det ligger mye omtanke og arbeid for at det skal skje. De gamle romerne var mestre med sine vannledninger, aquedukter som de kalte dem. De hadde ikke rør som kunne trykksettes, og heller ikke pumper, så de måtte bygge mursteinsrenner. Skulle de krysse en dal, så måtte de bygge en bro til å legge rennen på. Men de fikk det til. De forsynte byer med store menneskemengder med vann. Roma hadde i år 100 e.kr. en og en halv millioner inbyggere som alle hadde bruk for vann. Det rant ikke i kranene i hvert hus og hver leilighet. En måtte gå til offentlig bad eller offentlige fontener for å hente vann. Renheten og smaken på vannet kunne nok variere og det kan nok hende at atskillige romerske mageonder hadde sin opprinnelse i forurenset vann. Men de var dyktige ingeniører og løste oppgaven med de midlene de hadde til rådighet.

Det er de samme oppgavene vi må løse i dag. Vi har bedre midler til rådighet enn de gamle romerne. Vi har rør av alle dimensjoner og materialer, vi har pumper og filtre. Vi kan få vannet til å renne både nedover og oppover bakker. Men vi har strenge krav å forholde oss til. Vannet vi leverer skal være rent og trygt for alle å drikke og det skal renne ut av kranene med konstant trykk.

Nerfossen i Reinelv

Nerfossen i Reinelv

Vannet blir gjerne hentet fra høytliggende elver eller vann der det ikke  ferdes så mange folk eller dyr. Derved er vannet så rent som mulig i  utgangspunktet. For ikke så mange årene siden ble dette regnet som  tilstrekkelig rent for å kunne brukes til drikkevann. Man vendte seg til  den lokale bakteriefloraen som fantes i vannet og ble sjeldent syke av  det. Kun i de større vannverkene i byene var det vanlig å tilsette klor for å drepe bakterier. Nå er det vanligst å bruke UV-bestråling for å  desinfisere vannet. Vannet filtreres for å fjerne partikler som  bakterier kan gjemme seg i. Deretter blir vannet bestrålt med UV-lys i  et kammer. Lysintensiteten overvåkes kontinuerlig og hvis den blir for  lav stenges vannleveransen slik at bakterier ikke slipper gjennom. I tillegg tas det regelmessig prøver av vannet som analyseres både med hensyn på bakterieforekomster og på skadelige stoffer. Vannforbruket monitoreres for å oppdage lekkasjer på rørledninger og fordelingsnett. Det er bare å holde glasset under kranen, fylle det med vann og drikke. Få tenker over alt som skal til for at dette skal skje.

Med moderne materialer og teknikker løser vi oppgaven mye enklere og bedre enn de gamle romerne. Likevel er det en stor oppgave, særlig for små utkantkommuner, der geografien ofte gjør at en må bygge flere små vannverk i stedet for et stort. Tenk litt over dette neste gang du tapper deg et glass vann. Se for deg regndråpen som faller ned oppe i fjellet og tenk på alt den må gjennom før den havne i glasset ditt og kan drikkes.

Vann er egentlig et merkverdig og ganske enestående stoff. Det kommer flere artikler om vann etterhvert. Jeg har allerede tenkt på et par allerede, men det kan jo ta litt tid, da……. Stay tuned.

Vanntassen

Blanke ark og fargestifter

Den gamle sidenvann min døde brått og plutselig. Egentlig var det kanskje ikke så rart, for den har vært totalt avglemt og ignorert og har ikke blitt oppdatert på lengelenge.

Men nå begynner jeg på nytt igjen, men denne gangen prøver jeg ut wordpress. Den gamle var bygd på joomla. Jeg er på ingen måte misfornøyd med joomla, men nå er det jo så at forandring fryder, så derfor altså wordpress.

Det vil jo nødvendigvis ta litt tid før det kommer noe innhold her av betydning, men det fylles vel på etterhvert. Jeg skal prøve å få tilbake noe av det gamle innholdet hvis det lar seg berge. Det er ikke helt sikkert at det lar seg gjøre, for som uforstandig optimist er jeg dårlig til å ta backup’er. Men jeg tok iallf. all en mysql – dump før jeg slo av lyset for den gamle siden.